Trude Marstein (f. 1973) regnes i dag som en av sin generasjons fremste stilister. Hennes forrige roman, Så mye hadde jeg (2018), høstet en perlerad av høye terningkast og ble nominert til en rekke litterære priser.
Denne uken har vi spurt forfatteren om hennes lesevaner – og selvsagt om hun nå brygger på noe nytt. Her er det mye god inspirasjon å hente!
Hva leser du nå?
– Jeg holder på med Helle Helles nye roman, BOB. Romanene hennes blir mer og mer nydelige! Hver setning er knyttet til alle andre setninger, og nesten hver setning åpner for ny og overraskende mening og velkjent liv – her spesielt om Bob og hans merkelige fortellerkonstruksjon av en samboer – men alltid generelt om å være menneske og ha med andre mennesker å gjøre, ville det så veldig, men ikke orke og ikke tåle det.
Hvor liker du best å lese?
– Jeg liker i praksis best å lese halvt liggende i sofaen, men egentlig liker jeg best å sitte på en stol ved et bord, konsentrert, med blyant, klar til å notere ned ideer jeg måtte få underveis. Jeg får altfor lite tid til å lese, og setter av altfor lite tid til det, selv om jeg vet at det er helt nødvendig å lese nye og gamle ting for selv å få til å skrive.
Hva har du planer om å lese i 2021?
– Jeg har akkurat skaffet meg to romaner av Tessa Hadley, en britisk forfatter jeg ikke har hørt om før, men fikk anbefalt. Late in the Day og Accidents in the Home er titlene. Om disse vet jeg foreløpig veldig lite, men jeg har tro på at de er gode. Ellers har jeg lyst til å lese flere klassikere, og kanskje ikke bare fra de siste femti eller hundre årene.
Skriver du på noe eget nå?
– Ja, jeg gjør det, men det skjer fint lite om dagen. Jeg er i gang, men ikke ordentlig i gang. Ikke sånn at det er veldig lystbetont og noe jeg kan dykke ned i når som helst, hvor som helst. Foreløpig må jeg presse meg og tvinge meg.
Marsteins romaner har siden debuten med Sterk sult, plutselig kvalme (1998) blitt svært godt mottatt av norske og utenlandske anmeldere. Vi venter vi i spenning på mer, og krysser fingrene for at skriveprosessen blir lettere nå som vi går lysere tider i møte.
Foto: Rolf M. Aagard
