Nei og atter nei, det er ingen andre enn Nina Lykke som er ukens #lesetipsfraenforfatter. Siden debuten i 2010 har hun tilført norsk samtidslitteratur fire kritikerroste bøker. Men hva har hun selv på leseagendaen?
– Akkurat nå leser jeg We are Bellingcat av Elliot Higgins på lesebrettet, lytter til Det samme og noget helt andet av Katrine Marie Guldager på mobilen og leser Familieleksikon av Natalia Ginzburg på papir, sier hun.
– Ved siden av å lese disse, leser jeg en hel haug andre bøker, på alle mulige plattformer og medier, alt etter humør og dagsform.
Forfatteren er mildt sagt en bokorm, og leser tilnærmet alt, uavhengig skjønn eller sak.
– Så lenge det er godt og engasjerende språk uten for mye fiksfakserier. Begynner en bok med endeløse og detaljerte skildringer, uten at man får vite noe som helst om hvor dette er på vei, lukker jeg som oftest igjen boka og går videre.
Til oss andre lesehester har hun tre forfattere å anbefale:
– Italienske Domenico Starnone er for meg et nytt bekjentskap, men jeg kan anbefale begge hans bøker som er oversatt til norsk med titlene Spøk og Bånd, sier Lykke, og legger til sine spekulasjoner:
– Bånd spesielt. Særlig siden den fremstår som mannens versjon av Elena Ferrantes Svikne dagar, som er en er en av mine favorittbøker. Å lese den andre partens versjon, etter ha lest Svikne dagar i filler, var en åpenbaring.
– I tillegg vil jeg anbefale John Fantes bøker fra Los Angeles på 1930-tallet. Veldig stemningsfulle, og ikke minst språklig inspirerende.
Lykkes siste utgivelse, Full spredning (2019), ble i tillegg til Nei og atter nei (2016) en stor salgssuksess i inn- og utland. For legeromanen mottok Nina Lykke Brageprisen. Forfatteren røper at vi har mer i vente.
– Ja, jeg skriver på den vanskelige femteboka, som etter planen skal ut høsten 2022, og som er like vanskelig å skrive som de første fire var, og med - hittil i hvert fall - minst like mange opp- og nedturer, forteller hun, og legger til:
– Som den finske forfatteren Monika Fagerholm en gang sa på et seminar jeg var på: Med hver eneste bok starter du på scratch. Den gangen hadde jeg bare gitt ut én bok og trodde selvsagt ikke på henne - det måtte jo bli lettere etterhvert. Men det blir det ikke. Heldigvis og dessverre.
